Innbyggerne i Bærum oppfattes som mindre interessert i restriktive virkemidler, men de viser seg å være bedre enn sitt rykte. Foto: Alexander Ottesen

Forskere tilknyttet Tempo-prosjektet har sett nærmere på aksepten for restriktiv samferdselspolitikk på lokalnivå. De fant at drammenserne er mer negative til restriktive tiltak enn bæringene.

Kjøttproduksjon står for 15 prosent av verdens klimagassutslipp.

Nordmenn er glade i kjøtt. Hver og en av oss fortærte rundt 50 kilo kjøtt i 2010, ifølge Nortura. Det tilsvarer 130 gram kjøtt hver dag, eller en og en halv Big Mac fra McDonalds. Slikt blir det klimaendringer av.
Les mer…

Menneskeskapte utslipp har allerede ført til mer ekstremvær, og framtiden vil bli varmere og våtere, konkluderer FNs klimapanel i en spesialrapport om ekstremvær. Les mer…

Klimaendringene gjør det både viktigere og vanskeligere å bevare kvaliteten på drikkevannet vårt. Derfor er det viktig at norske kommuner er forberedt på de endringene som kommer, hevdes det i rapporten «Tilpasning til ekstremvær under klimaendringer i norske kommuner».

Norske kommuner kan sette klima på dagsorden. Og lokale scenarioer for både klima og samfunnsutvikling er til god hjelp. Men fortsatt er engasjement en nøkkelfaktor. Og uten finansiering av virksomme virkemidler kan tilpasningen utebli. Les mer…

Klimaforskningen er, som alle forskningsområder, preget av usikkerhet. Men noen ting har vi mer kunnskap om enn andre. Klima gir deg en statusoppdatering på viktige punkter der vi i dag er nokså sikre. Les mer…

“De selvoppnevnte norske klimaskeptikerne som benekter at det er menneskeskapte klimaendringer er ikke skeptikere i vitenskapelig forstand. Forskningen drives framover av skepsis og kritiske tilnærminger. De selvoppnevnte klimaskeptikerne har gang på gang vist at de ikke utviser et fnugg av skepsis når det virkelig er grunn til det.”

Direktør Pål Prestrud ved CICERO Senter for klimaforskning griper i en artikkel hos Samtiden fatt i påstander om klimaforskere og klimaforskningen.

Sommertørke kan komme til å begrense den positive effekten av CO2 og varme på plantevekst i framtidens klima.

Forskere ved danske Risø DTU har presentert funn fra de to første årene prosjektet CLIMAITE i tidsskriftet Global Change Biology.

Blir det kaldere og kaldere? Og hvis det blir varmere og varmere – er ikke det like greit? Prøv vår quiz, og test om du kan forskjellen på klimafakta og desinformasjon. Du finner hjelp på Klimafakta.no og på Skeptical Science

QUIZ: HVA ER FAKTA OG HVA ER DESINFORMASJON?

– Det finnes ingen vitenskapelige publikasjoner som sier at den globale gjennomsnittstemperaturen har gått ned, sier direktør Pål Prestrud ved CICERO Senter for klimaforskning.

Varmere? Våtere? Flere stormer? Mer ekstremvær kan bli en dramatisk konsekvens av global oppvarming. Og nye studier gir fortløpende kunnskaper om nettopp disse ekstreme værtypene. Les mer…

Mange studier tyder på at det blir mer vegetasjon i Arktis med global oppvarming, men flere scenarioer er mulig.

Blir det kaldere? Har den globale oppvarmingen stanset opp? Og kan menneskets utslipp av CO2 virkelig påvirke klimaet? Finn fakta om klima.

FNs klimapanel har utviklet nye prosedyrer for å håndtere feil, interessekonflikter og andre problemstillinger. Dette er en oppfølging av anbefalingene som et uavhengig råd la fram i 2010.

Sannsynligvis øker andelen fornybar energi betraktelig fram mot 2050, ifølge FNs klimapanel. Klimaforum presenterer ny rapport i Oslo 24. mai. Seminaret er åpent for alle.

Hvor: Litteraturhuset, Wergelandsveien 35
Når: Tirsdag 24. mai fra 0900 til 1130
Påmelding: Registrer deg på Klimaforum0511.speedsurvey.com Les mer…

De mest dramatiske endringer på grunn av global oppvarming kan være i ekstremvær. Resultatene i flere nylig publiserte artikler viser at det er blitt mer ekstremnedbør og høyere ekstremtemperaturer i mange deler av verden. Modellberegninger tyder på at denne utviklingen vil fortsette.

Vil du teste hvor mye du kan om issmelting? Prøv CICEROs quiz!

Klima 2/2011 har flere artikler om issmelting på Grønland og i Antarktis:

• Vann styrer isens fart
• Isen smelter raskere
• Sedimenter løser isgåte
• Grønland sett fra rommet
• Der havet stiger mest

Enkelte isbreer på Grønland sklir ut i havet. Hastigheten avhenger av smelting på overflata, og nyere forskning tyder på at mye smelting senker farten.

Stadig mer is smelter på Grønland og i Antarktis. Fortsetter smeltingen å akselerere, vil havnivået øke med 32 centimeter innen 2050.

I en fersk artikkel har amerikaneren Aigui Dai gjennomgått hva vi vet om tørke i en verden med global oppvarming. Han roper et varsku.

Ved midten av dette århundret ventes CO2-konsentrasjonen i atmosfæren å være doblet. Da kan en global temperaturstigning på to grader – eller seks grader – være uunngåelig. Forskere jobber for å senke usikkerheten rundt estimatene.

Rundt 2050 eller 2060 ventes CO2-konsentrasjonen i atmosfæren å være doblet i forhold til førindustriell tid. En slik dobling vil føre med seg en temperaturøkning som ikke vil inntreffe fullt og helt med det samme, men på litt lengre sikt.